Skulptur formidler litteratur i Dikternes by

Tekster av Henrik Ibsen Tekster av Knut Hamsun Om Nina Emilie Sundbye

Grimstad kommune mottok høsten 2018 17 skulpturer i gave fra billedhugger Nina Sundbye. Skulpturene er Nina Sundbyes tolkning av Knut Hamsuns og Henrik Ibsens personer. Det var hennes ønske at de skulle til byen der Ibsen og Hamsun har satt så tydelige spor etter seg. Kunstneren tok kontakt med biblioteket for å undersøke muligheten for å plassere dem i byens nye bibliotek. Det er en stor glede for biblioteket, og dermed for byens befolkning, at skulpturene kunne være i dette huset som fungerer som et felles indre byrom.

Nina Sundbyes skulpturer står spredt rundt i uterom mange steder i Norge. I Grimstad har vi Terje Vigen og Victoria. Hver av skulpturene som finnes i ulike uterom er laget i flere utkast og variasjoner i et mindre format. I Grimstad bibliotek er nå 33 skulpturer samlet. Selve huset og skulpturene snakker sammen på en god måte og beriker hverandre, og Ibsen og Hamsuns litteratur er blitt tilstedeværende.

Sammen med bibliotekets fyldige boksamling av litteratur om Henrik Ibsen og Knut Hamsun, er skulpturene et unikt utgangspunkt for å formidle litteraturen på en ny og annerledes måte. Vi fikk i 2016 boksamlingen til professor Bjørn Hemmer. Hemmer er en av våre ypperste Ibsen-kjennere.

Med en katalog (se bilde) kan man gå fra skulptur til skulptur og selv oppleve hvordan kunstverket er inn til kjernen av skuespillet eller romanen. I katalogen er det til hver skulptur en smakebit inn i det skrevne utgangspunktet. Ved skulpturen finner man hele stykket eller romanen. Ved å bruke QR-koden er det mulig å høre tekststykkene.

Tekster av Henrik Ibsen:

Hedda Gabler

Når vi døde vågner (Irene)

Peer Gynt

(Solveig)

(Peer)

(Den grønklædte)

Gjengangere

(Regine)

(Fru Alving)

Terje Vigen

Et dukkehjem (Nora Victoria)

Fruen fra havet (Ellida)

Tekster av Knut Hamsun:

Pan (Edvarda)

Markens Grøde (Inger og Isak Sellanrå)

Sult

(Mager skribent)

(Ylajali)

Landstrykere (August)

Mysterier (Nagel og Minutten)

Rosa

Vi takker Nasjonalbiblioteket og Aust-Agder bibliotek og kulturformidling for økonomisk støtte.

Foto av skulpturene: John Håvard Nomedal og Christian Nomedal

 

Nina Emilie Sundbye

Foto: Tor Stenersen

  • Utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole 1962-65 og Statens kunstakademi 1966-68.
  • Debuterte med en byste av tegneren Finn Graff på Høstutstillingen i 1967.
  • Siden har Sundbye stått bak en rekke skulpturer og byster som er plassert over hele Norge, ikke minst i Oslo.
  • Hun henter helst motiver fra fiksjonens verden – teater, myter og eventy
  • Har mottatt en rekke priser, bl.a. Oslo bys kulturpris (1999), og er utnevnt til ridder 1. klasse av St. Olavs Orden (2007).

Nina Sundbye er blant vår tids fremste billedhuggere, født 1944 i Oslo. Her har hun et romslig atelier på Blindern hvor hun har arbeidet daglig siden 1979. Hun har en lidenskap til sitt virke og en produksjonsmengde svært få andre kunstnere er i nærheten av.
Nina Sundbye er stillfaren, men kunsten hennes roper høyt. Skulpturene er blitt en viktig del av mange byrom, og noe vi møter ofte.

Nina Sundbye vokste opp i det hun beskriver som et ganske vanlig hjem på Ulvøya i Oslo. Faren drev en skoforretning og ønsket at datteren skulle ta seg en ordentlig utdannelse. Selv var hun mest opptatt av å tegne. Nina ble sendt på Handelsgym. Hun merket fort at hun ikke passet inn, hverken som person eller faglig sett. Hun droppet ut og begynte på Kunst- og håndverksskolen. Her følte hun seg hjemme. Tre år senere begynte hun på Kunstakademiet. Hun var ofte uenig med sin autoritære læremester, den kjente professoren Per Palle Storm. Han sto for en grundig anatomisk skolering og et solid naturalistisk fundament. Det ble etter hvert uholdbart for Nina Sundbye, som har valgt en røffere modellering.

«Det har hjulpet meg på den måten at hvis jeg hopper over en albue eller lager en arm altfor lang, så gjør jeg det veldig bevisst. Fordi jeg føler skulpturen trenger den lange armen for å fremheve akkurat det trekket», sier Nina Sundbye som har skapt sin egen stil, med mye bevegelse og en overflate som gjør skaperprosessen synlig.

I skulpturene i Grimstad, som viser karakterer fra Ibsens og Hamsuns verk, forsøker hun å uttrykke hele historien i en skulptur. Det betyr at hun tenker mye før hun begynner. I de fleste tilfellene har hun ikke en modell, men har karakterene i hodet. Hun prøver å se personen innenfra for så å materialisere dette bildet. Vi har også flere skulpturer av forfatteren Henrik Ibsen. Her ser vi spesielt tydelig det humoristiske elementet som Nina Sundbye bruker.

I 2009 ble hun spurt om å avslutte Hamsunåret i Grimstad med skulpturen Victoria. Nina ønsket å tenke nytt og formet 10 nye skulpturer fra Knut Hamsuns univers. De er nå utstilt på biblioteket. Ibsens kvinner som vi også kan se, har hun arbeidet med i flere tiår.

Å lage en skulptur er en omfattende prosess som inkluderer både sveising og støping. Sundbye starter som regel med å skisse opp en tegning. Så settes det jern, som det heter, som er selve skjelettet skulpturen skal henges på. Deretter klatter hun på leire og former selve figuren før den støpes i gips. Til slutt støpes skulpturen i bronse.

Kilder og videre lesing:

Nina Sundbyes side hos kunstnerforbundet.

Kunsten å bli sett / Sigmund Haugedal. A-magasinet nov 11, 2016

Nina Sundbye / Harald Stanghelle. I: Kvinner i kunsten. Stiftelsen Modums Blaafarveværk, 2012

Ibsens kvinner : Nina Sundbyes skulpturer møter Ibsens manuskripter. Oslo, 2006

Nina Sundbye : Billedhugger / Harald Stanghelle, red. Oslo, 2016