Sammendrag

Gjennom historien er Det osmanske riket assosiert med blodtørstige sultaner, harem og konkubiner, muslimsk fanatisme og lokale herskere som utnyttet sine undersåtter. Er disse stereotypiene riktige, eller bør man nyansere synet på det gamle imperiet? Hør mer om dette 9. september!

Collage bestående av bilde av Jan Erik Smilden, og boken Det osmanske riket
med Jan Erik Smilden

Foredrag

Historien om Det osmanske riket er relativt ukjent i Norge. I dag har den nok en gang aktualitet gjennom Russlands invasjon av Ukraina. Gjennom historien er Det osmanske riket assosiert med blodtørstige sultaner, harem og konkubiner, muslimsk fanatisme og lokale herskere som utnyttet sine undersåtter. I tillegg til å gi en innføring i rikets indre utvikling og utbredelse, tar forfatteren i boka et oppgjør med stereotypene som lever i beste velgående den dag i dag.

Jan-Erik Smilden har jobbet i Midtøsten i 45 år som utenriksreporter og kommentator i Dagbladet. Han har også undervist på Universitetet i Oslo.

Forlaget skriver:

Dette er den første boka på norsk om Det osmanske rikets historie. Forfatteren følger utviklingen fra rikets grunnleggelse rundt år 1300 til rikets fall i 1922, da den siste sultanen ble styrtet. På sitt største, rundt 1600, omfattet Det osmanske riket blant annet Anatolia, Midtøsten, deler av Nord-Afrika, store deler av Sørøst-Europa og Kaukasus.
Opp gjennom historien har folk i Vest-Europa assosiert Det osmanske riket med blodtørstige sultaner, konkubiner og harem, barbari, muslimsk fanatisme og lokale herskere som utbyttet sine undersåtter. Denne karikaturen av Det osmanske har siden levd i beste velgående, helt opp til våre dager. I tillegg til å gi innføring i rikets indre utvikling og utbredelse, tar forfatteren et oppgjør med negative stereotypier om osmanene. En kort introduksjon til Det osmanske riket viser at både riket og statsledelsen var langt mer sammensatt og mangfoldig enn det som har preget vestlige forestillinger.

Billetter